Translate

tirsdag 2. april 2013

Siden tidenes morgen..




Hva er det som fasinerer slik? Hva er det som gjør at jeg år etter år ligger ute og kaver i ei blautmyr?
Hva er det som får roen til og senke seg når jeg nærmer meg tiur leiken? Hva er det som gjør at jeg klapper den gamle krokfurua og føler ro? Er det kontrastene til dagens samfunn? Er det fraværet av kravet om måloppnåelse, fortjeneste og endring som krav? Er det behovet for demme opp for alt som går for fort? I tiurskogen er Ur spillet uendret, samme ritualer, samme plass,samme tidspunkt.
Det føles godt og vite at ikke alt er i endring, at noe får lovt og være som det alltid har vært.
Slik som på bildet så det også ut når olderfar "stillet innpå leiken" eller gjorde det? Olderfar hadde jo glimrende farge syn han.  

7 kommentarer:

  1. Hei!
    Helt enig!
    Veldig bra tenkt, godt skrevet og topp fotografert!

    mvh. Anders Tveit.

    SvarSlett
  2. FLott bilde. Godt at noe aldri forandrer seg. Naturen skal jo være en evig kilde til opplevelser. Uten nærhet til naturen blir vi mennesker fattige. Fikk lyst til å komme meg på leik etter å ha sett bildet ditt. Ha ei fin uke. Mvh Willy

    SvarSlett
  3. Vi trenger slike steder for å få nødvendig balanse og harmoni i hverdagen. Utviklingen ellers går jo så fykende fort at man kan bli forvirret av mindre.. ! Herlig bilde med passende toner.

    SvarSlett
  4. Takk Anders,Willy og Ingebjørg.Ikke noe som gleder meg mer enn hvis bilder kan inspirere Willy!

    SvarSlett
  5. Godt skrevet! Du får fram nettopp de tankene jeg selv går med. Og det med å klappe ei staselig, gammal furu (og kanskje hviske noen ord til den også) lyder velkjent! :) Tiurleiken som vi har i vente nå var nærmest et must for meg i mange år. Dessverre er de tre leikene jeg kjenner til ødelagt av snauhogst og jeg har ennå ikke funnet meg noen erstatning. Jeg får foreløpig leve på minnene blant annet ved å se på det flotte bildet du har lagt inn her. :)

    SvarSlett
  6. Viktige tanker i vårt travle samfunn som du deler med oss her, Vidar. Det nære, det kjære, det tradisjonelle... Noe består - heldigvis, og naturopplevelsene ligger der - alltid. Heldigvis blir ikke alt snauhogd... Nydelig bilde med gode toner, og teknisk på topp - som alltid! :-) Takk for refleksjonene...

    SvarSlett
  7. Takk Knut og Anne Lise for gode betraktninger tilbake.

    SvarSlett