Med ønsker

om en god jul & et godt nytt år til alle lesere av bloggen hilser jeg med jule fugl nummer en. 

Eksotisk møte..(2011)

 

 

 

Det var da merkelig...man kan da se at disse ikke skal sitte i Norge og hutre i minus 20.

Våkent..

øye er viktig for den som vil se, men et godt øye kan også gjøre at du blir sett.

Flukten.

 

Advarsel

 

 

Det å bli døpt trekkfugl betyr definitivt at du bør trekke deg i rett tid. Mens mange artsfrender er trygt på vei sørover, høres enda troste skvalder nede blant rognebær trærne.

At moder jord har skrudd av lys og varme ser ikke ut til å bite på disse.

Som en siste advarsel sendes kraftige snøbyger fra nord over landskapet. Nå er det virkelig på tide, snart lukkes døren igjen.

Tidens tann.

 

 

 

 

Som om ingenting er hendt står de der,

stolte og rakrygget.

Men vi ser det nok, vind og vær har gjort sitt.

 Snart er det over for denne gang!  

Feil vei?

Går det an og si at fugler kan fly feil vei?

Store flokker med stær i Norge på våren, bærer bud om varmere og lysere dager.

For mange en nødvendighet etter at mørke og kulda har herjet i månedsvis.

Nå på høsten samles de igjen for og flytte seg stadig lenger sørover, en ny tid er igjen i anmarsj.

Kveldene blir mørkere, kulda kryper på, og lavtrykkene trekker kø lapp i vest.

Så teknisk sett kan vi nok ikke si at fugler flyr feil vei, men fra menneskelig ståsted kan det nok føles sånn for mange når de nå forlater landet for denne gang.

 

Tid

 

Sommernatta i nord har ingen hastverk, så heller ikke fotografen.

Ingen av oss skal noe annet sted.



En for alle

 

- alle for en.

Linnea

 

Som langbeinte danserinner i blekrosa kjole danser de seg gjennom sommer kvelden,

i takt med vinden

Hva annet navn enn Linnea hadde vært riktig på disse ballerinaene.  

FANGST!

Om å vente..

 

 

Fra fyret høres herlig latter og det klirrer forsiktig i glass. Det er Sørlandssommer kveld.
Dagen har varmet svabergene, det føles deilig og ligge på fjell.
Månen har forsvunnet bak et tynt skylag, jeg ligger og venter på den skal dukke opp igjen.
Skjønt vente, dette kan da ikke kalles og vente? det må jo være selve livet!   

KVELDSMØTE

 

 

Så stille som jeg kan forsvinner jeg innover i gammelskogen. En regnfulldag er blitt til en nydelig vårkveld. Først kjenner jeg lukt,så noen få forsiktige skritt til fremover og jeg får øye på et par elg ører som beveger seg frem og tilbake.
Innsektene er begynt og bli plagsomme, og er med på og avsløre deg.  
Du aner ikke at jeg sitter tjue meter unna og nyter øyeblikket.
Etter en stund på huk med sekk på rygg begynner det hele og bli en tung affære. Et par grynte lyder og du reiser deg for å sjekke. Kamera lyder er fremmed og sakte snur du rundt og forsvinner.
Hakk i hel følger to bitte små røde krabater, det har vært foryngelse i elg skogen. Alltid en like herlig opplevelse. Her stopper min ferd, du skal fort få finne roen igjen.   

Opp eller nedtur?

 

Så var det over for denne gang!

 

Har du hørt?

Det er visst helt sant....

This girl is on fire.

 

 

She is just a girl and she is on fire..

Siden tidenes morgen..

Hva er det som fasinerer slik? Hva er det som gjør at jeg år etter år ligger ute og kaver i ei blautmyr?
Hva er det som får roen til og senke seg når jeg nærmer meg tiur leiken? Hva er det som gjør at jeg klapper den gamle krokfurua og føler ro? Er det kontrastene til dagens samfunn? Er det fraværet av kravet om måloppnåelse, fortjeneste og endring som krav? Er det behovet for demme opp for alt som går for fort? I tiurskogen er Ur spillet uendret, samme ritualer, samme plass,samme tidspunkt.
Det føles godt og vite at ikke alt er i endring, at noe får lovt og være som det alltid har vært.
Slik som på bildet så det også ut når olderfar "stillet innpå leiken" eller gjorde det? Olderfar hadde jo glimrende farge syn han.  

VÅR?

Det så en tid ut som våren var i ferd med å melde seg, men i helga slo vinteren krafig tilbake.

Med tempratur mellom10-15 minus og kald nordavind beit den skikkelig fra seg.

Planen var og besøke noen spillplasser, men det ble elva og frost isteden. 

  

 

 

 

 

 

 

 

Motstrøms.

 

I disse VM tider pågår det selvfølgelig også øvelser ute i naturen. Motstrøms svømming i kaldt bekkefar er en poppulær øvelse.

 

 

Målfoto er satt ut på strategisk plass midt i den strieste strømmen.

 

 

 

Det er kaldt og bekken er stri, ikke rart det tar på. Karen på bilde som var først over mål ble liggende i lang tid og puste ut på ei seng av mose. Velfortjent.

Møllen og is treet.

 Møllen har opplagt tapt kampen mot kulda. " Is treet" lever på lånt tid med kulda. Begge er de snart borte og på vei ut i det hinsidige.

Øye som ser.

 

Dagen var varm og det var tid for bading. Men det var liksom noe med vannet denne dagen, jeg lot være.

SØRLANDS VINTER

Hva er en Sørlandsvinter?  Ikke så sjelden er det vestavind og mildvær som preger landsdelen, selv nå i januar. Men noen ganger får høytrykkene være i fred, og da kan klar og kald luft fra øst også prege Sørlandet for en periode. Store forskjeller i snømengde er det mellom kyst og fjell. Lista landskapet ligger med kilometervis av sandstrender uten et snøfnugg, mens fjellskogen byr på en drøy meter med snø. For en naturfotograf byr begge varianter på spennende motiver.

Tåke i minus 15.

 

 

Frossen furu.

 

 

Romjulskveld.

 

 

Siste solstråler og fullmåne på vei opp.

 

 

Blankskurte svaberg utenfor Kristiansand kan ikke annet en og se turiststrømmen

sette kursen sør.

 

 

Solnedgang over Lista.

 

 

Store mengder tang og tare blir skyldt i land når bølgene ruller.