This girl is on fire.

 

 

She is just a girl and she is on fire..

Siden tidenes morgen..

Hva er det som fasinerer slik? Hva er det som gjør at jeg år etter år ligger ute og kaver i ei blautmyr?
Hva er det som får roen til og senke seg når jeg nærmer meg tiur leiken? Hva er det som gjør at jeg klapper den gamle krokfurua og føler ro? Er det kontrastene til dagens samfunn? Er det fraværet av kravet om måloppnåelse, fortjeneste og endring som krav? Er det behovet for demme opp for alt som går for fort? I tiurskogen er Ur spillet uendret, samme ritualer, samme plass,samme tidspunkt.
Det føles godt og vite at ikke alt er i endring, at noe får lovt og være som det alltid har vært.
Slik som på bildet så det også ut når olderfar "stillet innpå leiken" eller gjorde det? Olderfar hadde jo glimrende farge syn han.  

VÅR?

Det så en tid ut som våren var i ferd med å melde seg, men i helga slo vinteren krafig tilbake.

Med tempratur mellom10-15 minus og kald nordavind beit den skikkelig fra seg.

Planen var og besøke noen spillplasser, men det ble elva og frost isteden. 

  

 

 

 

 

 

 

 

Motstrøms.

 

I disse VM tider pågår det selvfølgelig også øvelser ute i naturen. Motstrøms svømming i kaldt bekkefar er en poppulær øvelse.

 

 

Målfoto er satt ut på strategisk plass midt i den strieste strømmen.

 

 

 

Det er kaldt og bekken er stri, ikke rart det tar på. Karen på bilde som var først over mål ble liggende i lang tid og puste ut på ei seng av mose. Velfortjent.

Møllen og is treet.

 Møllen har opplagt tapt kampen mot kulda. " Is treet" lever på lånt tid med kulda. Begge er de snart borte og på vei ut i det hinsidige.

Øye som ser.

 

Dagen var varm og det var tid for bading. Men det var liksom noe med vannet denne dagen, jeg lot være.

SØRLANDS VINTER

Hva er en Sørlandsvinter?  Ikke så sjelden er det vestavind og mildvær som preger landsdelen, selv nå i januar. Men noen ganger får høytrykkene være i fred, og da kan klar og kald luft fra øst også prege Sørlandet for en periode. Store forskjeller i snømengde er det mellom kyst og fjell. Lista landskapet ligger med kilometervis av sandstrender uten et snøfnugg, mens fjellskogen byr på en drøy meter med snø. For en naturfotograf byr begge varianter på spennende motiver.

Tåke i minus 15.

 

 

Frossen furu.

 

 

Romjulskveld.

 

 

Siste solstråler og fullmåne på vei opp.

 

 

Blankskurte svaberg utenfor Kristiansand kan ikke annet en og se turiststrømmen

sette kursen sør.

 

 

Solnedgang over Lista.

 

 

Store mengder tang og tare blir skyldt i land når bølgene ruller.